6 lines
696 B
Plaintext
6 lines
696 B
Plaintext
En kveld da regnet trommet mot vinduet, fant Nora en liten nøkkel i lommen på den gamle kåpen hun hadde arvet av bestefaren sin. Hun hadde aldri sett nøkkelen før, men den glitret som om den ventet på å bli brukt.
|
|
|
|
Nora gikk opp på loftet og prøvde nøkkelen i en støvete trekiste som hadde stått låst i årevis. Lokket knirket sakte opp. Inni lå det ikke gull eller penger, bare en bunke brev og et falmet kart over skogen bak huset.
|
|
|
|
Det første brevet begynte med ordene: "Til den som tør å lete." Nora smilte, tok på seg støvlene og gikk ut i regnet. For første gang føltes den mørke skogen ikke skummel, men full av hemmeligheter som endelig var klare til å bli funnet.
|